Som skrevet tidligere på bloggen - hadde vår datter i slutten av barnehage-perioden/begynnelsen av 1. skoleår bygget opp (inni seg) en rekke bortforklaringer, en innbilt likegyldighet til det å prate i enkelte sosiale sammenhenger - som var hennes forsvar. "Jeg snakker ikke med voksne", "jeg har det fint - selvom", "jeg bryr meg ikke om det" - var svarene jeg ofte fikk da jeg startet å prate med henne om det. Hun syntes det var vondt og stressende å bli påmint om dette, og kunne både bli rasende og fortvilet for tilsynelatende bagateller. Hjemme ville hun bare slappe av og være som vanlig - som den pratende og leende jenta hun egentlig var.
En ettermiddag vi hadde det hyggelig hjemme, spurte jeg henne om hun skulle ønske at hun kunne prate i klasserommet? "Vet ikke", svarte hun... og var veldig rask til å skifte samtaletema. Jeg spurte henne igjen noen uker senere, og da var svaret "Jaa, men det er så vanskelig".
Jeg var overlykkelig for at vi hadde kommet dit hen - at hun innså problemet, og det tok ikke lang tid før "trappa" ble introdusert.
Er barnet du kjenner på dette stadiet - at han/hun fornekter at tausheten er et problem, at han eller hun tror ikke det går an å gjøre noe med problemet, eller at barnet bare sier "jeg vil ikke"? Det ligger nok angst for å mislykkes bak ordene "jeg vil ikke" i denne sammenhengen.
Så hva gjør man da? For å kunne bruke "trappa" eller "trinn-for-trinn"-modellen, trenger barnet motivasjon. Barnet må ønske å forandre på noe som er vanskelig, må f.eks. kunne se at skolen/barnehagen blir et gøyere eller bedre sted å være hvis man kan prate med voksne og andre barn.
Inntil barnet har kommet dithen, tror jeg man bør vente med "trappa". Da kan alternative non-verbale aktiviteter være viktige, som f.eks. at læreren/assistenten sier navnet på en ting i rommet, og barnet peker hvor i rommet det er. Dette for å skape tillit, og barnet kan "senke skuldrene" m.h.t. sin fobi mot å prate.
Jeg tror at absolutt alle barn med selektiv mutisme ønsker å prate på skolen, og være "som alle de andre barna", de bare vet ikke hvordan det er mulig å klare det.
Når de klarer å uttrykke hjemme at de skulle ønske de kunne prate på skolen - kan trinn-for-trinn-modellen vises frem for barnet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
NY spennende forskning om selektiv mutisme
Jeg kom tilfeldigvis over denne artikkelen på nett, og ønsker å prøve ut dette programmet: Les artikkelen her (på engelsk)
-
GOD JUL, FRØKEN. Du sitter vel der med avisa og morgen kaffen nå, etter at nok et skolehalvår er slutt og det er juleferie. Kanskje du ny...
-
Vi opplever stadig fremgang med vår datter. Ved hjelp av trappemodellen har hun kommet utrolig langt - det eneste som gjenstår er å tørre å ...
-
Her ønsker jeg at foreldre/søsken/venner til barn/unge med selektiv mutisme legger inn sine egne betraktninger og kommentarer om temaet. ...
Må bare si til deg, at din datter er virkelig heldig som har deg!
SvarSlettTusen takk for det! :-))
SvarSlett