Ønsker å takke alle som har vært inne på bloggen min om selektiv mutisme! Håper denne bloggen kan gi inspirasjon og hjelp for foreldre som ønsker å gjøre noe aktivt for å hjelpe sitt barn.... Det hadde vært hyggelig å få tilbakemelding om noen har forsøkt trappemodellen som jeg skriver om her, og om det har hjulpet ditt barn.
Vår datter begynte nå i 6. klasse denne høsten, og øvingslærer (som tidligere har tatt henne ut av klasserommet og øvd på prating) er ikke lenger med i støtteapparatet. Hun svarer lærerne ved pulten, og snakker så og si med alle hun møter på sin vei - både barn og voksne....Herlig!
Det gjenstår å tørre å svare på spørsmål i plenum i klasserommet, mens alles blikk er rettet mot henne.....
Likevel må jeg si at uten trappemodellen og engasjerte lærere hadde vi aldri kommet så langt som vi er idag.
Som jeg har skrevet tidligere, så ønsket vår datter å bytte skole, flytte og starte "på nytt". Jeg var positiv til tanken, men visse omstendigheter gjør at vi fremdeles bor på samme plass, og hun går fremdeles på samme skole. (Ting tar tid, og med 3 barn er det mange hensyn å ta i en så viktig beslutning)......
Noe nytt på min bloggside er muligheten for å donere - dette via paypal. Årsaken til at jeg satte opp denne knappen, er at jeg ønsker å gi ut bok på eget forlag om selektiv mutisme, der også trappemodellen skal være med. Jeg ønsker at alle lærere ved norske skoler skal få mer kunnskap om denne lidelsen, noe som ville ha vært en utrolig hjelp for både barnet og familien til barnet.
Ønsker dere alle lesere en riktig god høst, og vær ikke redd for å ta kontakt om det er noe med trappemodellen som dere lurer på. Vi snakkes!
Vår datter begynte nå i 6. klasse denne høsten, og øvingslærer (som tidligere har tatt henne ut av klasserommet og øvd på prating) er ikke lenger med i støtteapparatet. Hun svarer lærerne ved pulten, og snakker så og si med alle hun møter på sin vei - både barn og voksne....Herlig!
Det gjenstår å tørre å svare på spørsmål i plenum i klasserommet, mens alles blikk er rettet mot henne.....
Likevel må jeg si at uten trappemodellen og engasjerte lærere hadde vi aldri kommet så langt som vi er idag.
Som jeg har skrevet tidligere, så ønsket vår datter å bytte skole, flytte og starte "på nytt". Jeg var positiv til tanken, men visse omstendigheter gjør at vi fremdeles bor på samme plass, og hun går fremdeles på samme skole. (Ting tar tid, og med 3 barn er det mange hensyn å ta i en så viktig beslutning)......
Noe nytt på min bloggside er muligheten for å donere - dette via paypal. Årsaken til at jeg satte opp denne knappen, er at jeg ønsker å gi ut bok på eget forlag om selektiv mutisme, der også trappemodellen skal være med. Jeg ønsker at alle lærere ved norske skoler skal få mer kunnskap om denne lidelsen, noe som ville ha vært en utrolig hjelp for både barnet og familien til barnet.
Ønsker dere alle lesere en riktig god høst, og vær ikke redd for å ta kontakt om det er noe med trappemodellen som dere lurer på. Vi snakkes!
jeg har en sønn som netopp har fylt 16...han har aldri fått noe diagnose,men har tenkt å få han utredet nå.har en følelse at han har en blanding av SM og ADHD Han klarte ikke fullføre 10 årig skole,vil ikke på videregående..har blitt mye mobbet.har han satt seg noe i hodet,MÅ han gjennomføre det.liker ikke samtaler med voksne,har noe tvangstanker,er litt umoden,men vil flytte vekk,og begynne på nytt..høres dette kjent??
SvarSlettHeisann! Hyggelig å få kommentar på bloggen :) Noe av dette høres kjent ut, men siden du nevner at din sønn har vært utsatt for mobbing, kan det være vanskelig å vite hva som er årsaken til din sønns problemer. Mobbing og angst henger nøye sammen, og med lav selvtillit blir vel de fleste stillere i sosiale sammenhenger. Lurer på om han pratet med voksne på barneskolen? Håper i alle fall dere får god hjelp og støtte etter utredningen.
SlettHei. Har vaert innom bloggen din flere ganger. Jeg er mor til to jenter 3 1/2 og 5. Barna er to-spräklige, siden jeg er norsk og far er österrisk. Vi bor i österrike. Jeg kom hit kort tid för den eldste ble födt...og kunne ikke tysk. Vi har kommunisert mye pä engelsk.
SvarSlettBarnas morsmäl er uten tvil norsk, men de snakker ogsä tysk.
Den eldste er sjenert av natur og har ikke snakket i barnehagen siden hun begynte for 1 1/2 är siden. Jeg har vaert bekymret et ärs tid..og etter ä ha lest mye om sjenerte barn kom jeg over beskrivelse av denne diagnosen...og fölte ting falt pä plass.
Hun har ingen diagnose men vi skal til psykolog i april.
I fjord vär la jeg fram min bekymring for en nabo som har to tvillinger, gutter som er et halvt är yngre.
Vi var pä besök hos hverandre, spiste sammen, barna lekte nesten hver dag i to uker..og kort fortalt begynte hun ä snakke med de...og som min nabo sa. Det kom först et og et ord sä var det som et vannfall.dt bare veltet ut.
Etter sommeren og 1 mnd i norge hadde vi tilbakefall. Hun snakker ikke med mora lengre, men med guttene.
Nä har jeg etter dette veldig tro pä "slide in tecniq"/trappemodellen.
Hun snakker ikke i barnehagen og har problemer i forhold til alle hun ikke kjenner.Pä norsk var symptomen förste gang tilstede i sommer, men ikke sä uttalt som pä tysk. Hun har jo aldri gätt i barnehage i norge.
Jeg har fätt utrolig mye tilbakemelding pä at jeg overreagerer og at hun er sänn og at det ordner seg osv.
Jeg er at hun er en helt annen jente hjemme, at hun er ulykkelig for hun ikke klarer ä delta slik hun vil osv.
Siden hun snakker med disse to guttene har jeg inngätt en avtale med mor og barnehagen. Mandag og torsdag gä jentene mine mned i gruppa de er i og leker der den siste timen (kl. 12-13 -de fleste hentes kl.12.Mandag henter jeg alle fire og vi spiser hos meg..og mor fär litt lengre fri den dagen. (Bare halvdagsbarnehage). Torsdager bytter vi. Detter har vi gjort i to-tre uker og fra dag en har hun snakket helt normalt der i den andre gruppa. Det er jo et annet rom, med nye voksne (som hun ikke snakker til)- men det er i barnehagen. Nä har hun spurt flere ganger selv om de kan vaere med i hennes gruppe...og det er jo det jeg vil at hun snakker der. dette skal vi egentlig pröve fra mandag..men nä er jeg litt redd vi gär fort fram...??
er veldig redd for tilbakefall igjen, men siden hun har bedt om det selv häper jeg hun klarer ä opprettholde at hun snakker med de.
Har du erfaring med hvor fort man bör gä fram?
Jeg ser ogsä etter kortfattet informasjon til personalet, om selektiv mutisme og hvordan de skal forholde seg?
hun har ikke fätt diagnose ennä. Disse tiltakene tenker jeg uansett hjelper henne i ä laere spräket bedre, ved at hun snakker med andre barn.
takk for at du har laget denne bloggen, og lykke til med det dere stär i.
Hei! Takk for kommentaren din. Synes du gjør en kjempeinnsats for å legge til rette for en positiv utvikling!! Jeg synes ikke du bør være redd for tilbakefall dersom barnet ditt ønsker det selv, fordi barn med selektiv mutisme er ofte veldig bevisst på hva de kan klare og hva de ikke kan....
SvarSlettHvis du går inn på nettsiden www.selektivmutisme.no vil du finne masse god informasjon til barnehagepersonalet/skolen og hvordan de best mulig kan forholde seg til barnet.
Kjempeviktig å ta utgangspunkt i de situasjonene der datteren din prater, og utvide sakte men sikkert til flere og flere personer og steder.
Lykke til!