Ønsker alle lesere på bloggen min en GOD JUL og et GODT NYTTÅR!

En liten påminnelse til foreldre/lærere....

Tro ikke at barn med selektiv mutisme er engstelige av natur, og må behandles med "silkehansker".
Selvom de har en spesifik fobi, kan de være svært selvsikre, sosiale og uredde i andre sammenhenger. 


Dette er ofte lett å glemme - fordi mange forveksler selektiv mutisme med generell flauhet/skyhet. 




Til sammenligning kan en person med klaustrofobi bli lammet av skrekk når vedkommende f.eks. tar heis - men samtidig være en tøff fjellklatrer :)))

Til besøkende på min blogg!

Ønsker å takke alle som har vært inne på bloggen min om selektiv mutisme! Håper denne bloggen kan gi inspirasjon og hjelp for foreldre som ønsker å gjøre noe aktivt for å hjelpe sitt barn.... Det hadde vært hyggelig å få tilbakemelding om noen har forsøkt trappemodellen som jeg skriver om her, og om det har hjulpet ditt barn.

Vår datter begynte nå i 6. klasse denne høsten, og øvingslærer (som tidligere har tatt henne ut av klasserommet og øvd på prating) er ikke lenger med i støtteapparatet. Hun svarer lærerne ved pulten, og snakker så og si med alle hun møter på sin vei - både barn og voksne....Herlig!

Det gjenstår å tørre å svare på spørsmål i plenum i klasserommet, mens alles blikk er rettet mot henne.....
Likevel må jeg si at uten trappemodellen og engasjerte lærere hadde vi aldri kommet så langt som vi er idag.

Som jeg har skrevet tidligere, så ønsket vår datter å bytte skole, flytte og starte "på nytt". Jeg var positiv til tanken, men visse omstendigheter gjør at vi fremdeles bor på samme plass, og hun går fremdeles på samme skole.  (Ting tar tid, og med 3 barn er det mange hensyn å ta i en så viktig beslutning)......

Noe nytt på min bloggside er muligheten for å donere - dette via paypal. Årsaken til at jeg satte opp denne knappen, er at jeg ønsker å gi ut bok på eget forlag om selektiv mutisme, der også trappemodellen skal være med. Jeg ønsker at alle lærere ved norske skoler skal få mer kunnskap om denne lidelsen, noe som ville ha vært en utrolig hjelp for både barnet og familien til barnet.

Ønsker dere alle lesere en riktig god høst, og vær ikke redd for å ta kontakt om det er noe med trappemodellen som dere lurer på. Vi snakkes!

NESTEN I MÅL

Vi opplever stadig fremgang med vår datter. Ved hjelp av trappemodellen har hun kommet utrolig langt - det eneste som gjenstår er å tørre å rekke opp hånda og svare på spørsmål når hele klassen hører på. Ellers svarer vår datter de aller fleste lærere på skolen når han eller hun kommer ned til pulten hennes.

Et problem er imidlertid dukket opp. Når vår datter snakker høyere til sidemannen så andre barn kan høre det - har hun flere ganger opplevd det som hun er aller mest redd for...."Å - kan du snakke?", "Lærer, hun snakker" osv. osv. Dette oppleves selvfølgelig pinlig for vår datter, og hun blir lei seg.

Hun har dessuten i den senere tid blitt mer og mer åpen om sitt problem, og vil gjerne snakke med meg om det. Det siste vi har pratet mye om er å flytte. Hun ønsker å begynne på nytt i en annen klasse, og dermed snakke til alle, rekke opp hånden, svare på spørsmål fra lærere, og være som "alle de andre barna". Min første tanke var at dette kanskje var en ønskedrøm fra hennes side, men er det egentlig det? Skal vi prøve om det kan ta siste rest av selektiv mutisme bort? Hun sier når ingen kjenner til hennes bakgrunn, så er det mye lettere å begynne å prate. Hun blir ikke fanget i tausheten, og det blir flauere å ikke svare enn å svare.

For noen måneder siden var jeg på kurs hos Heidi Omdal - som har tatt doktorgrad på selektiv mutisme. Hun nevnte riktignok at for enkelte barn var den beste løsningen å skifte miljø, for å kunne begynne å prate. Vanen med å ikke snakke er ofte for stor i det gamle miljøet, selvom angsten er redusert. Derfor har barn med selektiv mutisme vanskelig for å bryte ut av stillheten.

På den andre siden, hva om vår datter ikke klarer dette, og opplever en nederlagsfølelse? Vi foreldre er veldig i tvil, men innerst inne har vi vel bestemt oss for å prøve. Så vi går spennende tider imøte:)

Selective Mutism: Explaining to Family

SYVENDE FASE

Syvende fase bygger videre på sjette fase som består i de gradvise prateøvelsene med trappetrinnsmodellen. Vi merket at i den syvende fase ble vår datters selvtillit betraktelig bedre m.h.t. det å snakke og svare på spørsmål fra mennesker hun ikke kjente fra før. Hun ble også gladere og hadde en mer avslappet kroppsholdning når fremmede var tilstede.

I denne fasen oppmuntret vi vår datter til å betale selv i butikken, betale selv på bussen (og da måtte hun si hvor hun skulle), handle i bakeri, spør ansatt i klesbutikk, ringe til butikk og spør om de har en bestemt vare, samt prisen på denne. Her gjelder det å være kreativ, og gleden var like stor for vår datter som for oss foreldre når hun klarte å gjennomføre dette.

Hele tiden er det viktig at barnet ønsker å "komme videre", og selv kan se at angsten for å prate med fremmede minsker jo mer barnet "tvinger seg selv" til å snakke.

Tanken er jo som med andre fobier - ved å gradvis utsette seg for det man er redd for, vil angsten etterhvert avta. Gjør man ikke det, vil man opprettholde fobien.