GOD JUL, FRØKEN.
Du sitter vel der med avisa og morgen kaffen nå,
etter at nok et skolehalvår er slutt og det er juleferie.
Du sitter vel der med avisa og morgen kaffen nå,
etter at nok et skolehalvår er slutt og det er juleferie.
Kanskje du nyter stillheten og freden som har senket seg,
etter å ha hørt barnestemmer fylle klasserommet et halvt år?
Her har også freden senket seg, men jeg nyter den ikke.
Her er det heller ikke mange barnestemmer nå,
men jeg nyter ikke akkurat det.
Det er rart med det, frøken. Man har liksom noen
forventninger til en frøken, det er noe med det.
Fra den dagen du møter opp på første skoledag,
og ser barnet ditt møte opp med strålende blå øyne.
Så tenker man liksom ” Der er frøken, barnet mitt
Hun vil ta vare på deg nå når jeg ikke er der med deg.”
Og stoler på det. At frøken vil si fra.
Helt til det er nesten juleferie det femte året,
og frøken vil snakke med mor alene.
Jul det femte skoleåret, det er ca 169 skoleuker det frøken.
Eller omtrent 845 skoledager, som rundt regnet blir
Omtrent 2.535 friminutt fram til nå.
2.535 friminutt, frøken, det var de du ville fortelle om
når du ville snakke med meg alene.
Alene. I flesteparten av de 2.535 friminuttene.
Det var det du fortalte meg. Du har ikke sagt noe før.
Du trodde vel det ville gå over.
Eller kanskje du ikke ville bry meg.
Det er bare det, skjønner du frøken,
At jeg bryr meg.
Jeg bryr meg veldig, veldig, veldig mye
Om akkurat det.
Fikk du kaffen i halsen nå, frøken?
Nei, du gjorde vel ikke det.
Det går vel over, tenker du vel.
Nå skal du jo ha juleferie.
Og freden og stillheten har senket seg
Hos deg, og hos meg.
En god stillhet
Og en vond.
God jul, frøken.
etter å ha hørt barnestemmer fylle klasserommet et halvt år?
Her har også freden senket seg, men jeg nyter den ikke.
Her er det heller ikke mange barnestemmer nå,
men jeg nyter ikke akkurat det.
Det er rart med det, frøken. Man har liksom noen
forventninger til en frøken, det er noe med det.
Fra den dagen du møter opp på første skoledag,
og ser barnet ditt møte opp med strålende blå øyne.
Så tenker man liksom ” Der er frøken, barnet mitt
Hun vil ta vare på deg nå når jeg ikke er der med deg.”
Og stoler på det. At frøken vil si fra.
Helt til det er nesten juleferie det femte året,
og frøken vil snakke med mor alene.
Jul det femte skoleåret, det er ca 169 skoleuker det frøken.
Eller omtrent 845 skoledager, som rundt regnet blir
Omtrent 2.535 friminutt fram til nå.
2.535 friminutt, frøken, det var de du ville fortelle om
når du ville snakke med meg alene.
Alene. I flesteparten av de 2.535 friminuttene.
Det var det du fortalte meg. Du har ikke sagt noe før.
Du trodde vel det ville gå over.
Eller kanskje du ikke ville bry meg.
Det er bare det, skjønner du frøken,
At jeg bryr meg.
Jeg bryr meg veldig, veldig, veldig mye
Om akkurat det.
Fikk du kaffen i halsen nå, frøken?
Nei, du gjorde vel ikke det.
Det går vel over, tenker du vel.
Nå skal du jo ha juleferie.
Og freden og stillheten har senket seg
Hos deg, og hos meg.
En god stillhet
Og en vond.
God jul, frøken.
Som jeg skulle sagt det selv..En kompetanseheving og mer empati blant lærere er virkelig på sin plass. Har selv over 20 år på skolebenken og har ALDRI blitt sett ordentlig av lærere. Livet mitt hadde vært så mye lettere hadde SM blitt tatt på alvor tidligere.
SvarSlett