Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Endelig har jeg kommet frem til den viktigste fasen i veiledningen. Det er her man sakte men sikkert opplever fremskrittene til barn med sel... -
«Being mute away from home is more likely than being mute at home. School is a very common place for this behavior to occur. Being mute wi...
-
Som nevnt tidligere sluttet vår datter å prate plutselig en dag i barnehagen, og tausheten fortsatte da hun startet i 1. klasse. Hun var ans...
Hei! Takk for at du har denne bloggen! Det har falt noen tårer underveis, og jeg skal sende denne videoen til min mor. Håper hun da forstår hvorfor kjefting og frustrasjon ikke har ført noen vei.
SvarSlettJeg er nå 32, og har kjempet med å snakke hele livet. Når jeg møter noen, vet jeg med en gang om jeg kan prate med vedkommende eller ikke. Jeg håper etterhvert å kunne styre dette selv :-)
Jeg har ikke lest om dette før denne helgen, jeg er spent på å kunne diskutere dette med behandleren min! En ting jeg lurer på: Jeg har alltid trivdes med å spille teater. Når jeg er en annen, gjør det liksom ikke noe om jeg sier eller gjør dumme ting. Er dette forenlig med å ha selektiv mutisme?
Igjen, tusen takk for en lærerik blogg!
Hei! Så hyggelig å få en kommentar her :) Kjefting og frustrasjon hjelper lite når man sliter med selektiv mutisme, det gjør bare vondt verre. Men det er mye uvitenhet omkring dette, også blant fagfolk.
SvarSlettAt du alltid har trivdes med å spille teater kan jeg godt forstå. Min datter likte også dette i en periode, til tross for at hun ikke pratet på skolen. Og tilskuere var foreldre til venner som hun ellers ikke snakket med. Jeg har også sett en dokumentar på tv om selektiv mutisme, der en ungdomsskoleelev ikke pratet med noen på skolen, men var ivrig skuespiller på fritiden i en teatergruppe. Han kunne likevel ikke fremføre sine tekster dersom noen fra skolen var tilskuere (som visste at han ikke pratet der). Jeg tror derfor man godt kan ha selektiv mutisme uten å ha problemer med teater-fremføringer. Lykke til videre!