Her ønsker jeg at foreldre/søsken/venner til barn/unge med selektiv mutisme legger inn sine egne betraktninger og kommentarer om temaet.
Eks. - Hva er den største utfordringen i hverdagen? Hva hjalp ditt barn/din venn/din søster eller bror til å komme videre på "mestringsstigen"? Hva gjorde dere? Hvordan gikk dere frem?
Dette er nyttig informasjon for alle som omgås barn/unge med selektiv mutisme.
Håper riktig mange ønsker å skrive her........
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Endelig har jeg kommet frem til den viktigste fasen i veiledningen. Det er her man sakte men sikkert opplever fremskrittene til barn med sel... -
«Being mute away from home is more likely than being mute at home. School is a very common place for this behavior to occur. Being mute wi...
-
Som nevnt tidligere sluttet vår datter å prate plutselig en dag i barnehagen, og tausheten fortsatte da hun startet i 1. klasse. Hun var ans...
fint å finne denne bloggen:) Har tre barn. To jenter og en gutt. Ene jenta har diagnosen selektiv mutisme. Den andre er til utredning. Men får nok samme diagnosen.Gutten har fått all usjenansen som skulle vært litt bedre fordelt. Men sånt kan man jo ikke styre:)
SvarSlettjeg har selv slitt med selektiv mutisme. Jeg er nå 20 år og lider ikke lenger av dette,men vet hvor tungt det kan være. Det begynte vel da jeg gikk i barnehagen og fortsatte på grunnskolen og videregående skole. det var selvfølgelig værst i barnehagen og på grunnskolen, men det ble gardvis bedre. Jeg var kanskje 16 da det var over, men var fremdeles sjenert fram til jeg ble 19. Det hjalp å få bedre selvtillit,men jeg er fremdeles nysgjerrig på på hvorfor noen barn lider av selektiv autisme..så dette var en spennende blogg!
SvarSlettSå godt å høre at det går bra med deg. Jeg har en datter på 15 som har selektiv mutisme.Sliter med skolehverdagen, det sosiale.Går til hehandling hos Bup.
SlettHar du noen råd på veien.
Hei, takk for kommentaren din :-) Når du spør om jeg har noen råd på veien, lurer jeg på om du føler dere får god hjelp fra Bup? Da vi hadde kontakt med Bup, oppdaget jeg raskt at kunnskapsnivået hos dem var minimalt mht. selektiv mutisme - og da blir det mye "synsing" og "generell prat" på møtene - dessverre. Ettersom din datter er 15 år, vet hun sikkert selv hvor grensen går mht hva hun tør og ikke tør. Og sammen med henne (om hun er motivert) er det mulig å lage en plan over ting hun kan øve på, slik at hun selv ser at det nytter med egeninnsats, og at dette gir håp for en videre positiv utvikling. Lykke til!
SlettHei, takk for kommentaren...Fint å lese at det gradvis har gått bedre for deg, det gir håp til andre som sliter med dette:)
SvarSlettJeg har en datter med selktiv mutisme,hun er 16 år.Hun har slitt med sosial angst,og var veldig sjenert som liten.
SvarSlettI midten av 1 klasse sluttet hun å prate med fremmede,helt plutselig.
Vi har hatt mye hjelp av Bup og ppt har vært med i bildet.Hun klarte å snakke med en lærerinne(få ord) på barneskole,da hun ble tatt ut og ei lærerinne som hun valgte seg ut på ungdomsskolen(også her på enerom),men hang langt etter faglig for hun klarte ikke å konsentrere seg gr. angsten.
Da hun kom hjem sovnet hun og sov nesten til neste dag,for hun var så sliten av å være redd..
Hun begynte på alt.opplæring videregående i høst,men da det var mye urolige ungdommer der,ble angsten betydelig forverret,og hun fikk en kraftig depresjon så vi kom i samsvar med lærer frem til at det er helt feil sted for henne..
Nå håper vi å få henne søkt inn på en slags arbeidsopptrening med voksne,rolige folk hvor hun kan få være i lengre periode og få et trygt, rolig miljø rundt seg..Hun var veldig positiv da hun begynte på denne skolen og pratet med lærere foran en gruppe,men selvtilliten ble svekket da hun fikk kommentarer om hvorfor hun ikke snakket så mye,osv fra de andre ungdommene.Heldigvis snakker hun hjemme og har 2 venninder hun prater med når ingen hører dem;)Hun tør også å snakke til meg i butikker hvis ingen kjente hører henne.
nå når hun får mer ro,og kun går en time på skole i uken,skal jeg bruke de dagene hun har mere energi til å trene på å betale for seg i butikker,osv..Har øvet på dette før med gode resultater,men hadde et tilbakeslag.
Veldig kjekt å høre at treningen din fungerer,jeg er ved godt mot og tror nok at når datteren min blir eldre og får mere selvtillit vil det nok bli lettere for henne;)Men det er tøft slik det er nå..
Hei! Tusen takk for kommentaren din....Det er så viktig å få frem hvordan mennesker med selektiv mutisme sliter i dagliglivet, og jeg kjenner veldig godt igjen det du skriver om din datter - da hun gikk på barneskolen. Jeg vet at mange leger er restriktive med å skrive ut medisiner mot angst til ungdom, men i dette tilfelle burde hun fått god hjelp av de såkalte SSRI-preparatene (som ikke er vanedannende). Vi spurte BUP om vår datter kunne få den hjelpen, men hun var for ung, sa de. I USA skrives det ut medisiner til barnehagebarn med selektiv mutisme, men her i Norge har de vært veldig restriktive (på godt og vondt)..... LYKKE TIL!
SvarSlettHar akkurat funnet bloggen din. Sønnen min har lenge slitt med noe vi ikke har klart å sette ord på. Autisme har blitt luftet litt, men jeg har ikke følt det var helt riktig. Gutten vi kjente er nemlig helt annerledes enn den de kjenner i barnehagen. I helgen datt ordet selektiv mutisme ned i hodet på meg og jeg har tilbrakt de to siste dagene med å lese og sett filmer om lidelsen. Og tårene bare renner. Endelig! Endelig falt brikken på plass. Jeg kan ikke skjønne at det kan være noe annet.
SvarSlettTakk for kommentaren din....kjenner meg igjen i det du skriver, at plutselig faller alle brikkene på plass, og man ønsker å vite alt om denne lidelsen.....Lykke til videre! Håper din sønn kan få et behandlingsopplegg som fungerer for han... Jo tidligere man starter, jo større sjanse for at han kan få det bedre.
Slett