Hva skjuler seg bak selektiv mutisme?
Den seneste tiden har jeg lest mye om selektiv mutisme, spesielt om de som tidligere har vært sterkt plaget av angsten for å prate, og som nå er på vei ut av denne lidelsen.
Jeg har lært at selektiv mutisme ikke bare en enkelt fobi mot å prate i visse sammenhenger, men et knippe med angstrelaterte faktorer - som tilsammen utgjør så store fysiske ubehag for personen, at vedkommende ikke makter å få frem ett ord.
Faktorene som nevnt nedenfor behøver ikke gjelde for alle, men i de tilfellene jeg leste om hadde personer med selektiv mutisme:
- frykt for fremmede
- frykt for autoriteter
- frykt for å uttrykke egne meninger
- frykt for å bli sint
- frykt for konflikter
- frykt for å gjøre noe feil
- frykt for å ikke være god nok
- frykt for å være i fokus
I tillegg har de fleste med angst frykt for å bli redd, fordi dette oppleves så ubehagelig med hjertebank, skjelvende hender, osv.
Angst er som kjent en flukt- eller kamp-mekanisme når man møter en truende situasjon. Det som ofte ikke blir beskrevet i forhold til angst, er at man "fryser til is". Jeg tror imidlertid at frykten får barn med selektiv mutisme til å stivne, nettopp på grunn av de overveldende følelsene han eller hun opplever inni seg når de får direkte spørsmål.
Håper dette kan være til hjelp for noen som strever med å forstå mekanismen bak selektiv mutisme.
